• Sergei Pedersen

Hvorfor sosiale medier forandrer oss som mennesker


Teknologi har åpnet verden


En av de største gavene med teknologi har vært muligheten til å kontakte mennesker fra hele verden. Vi kan nå holde samtaler og bli kjent med nye mennesker, plasser og kulturer uten å fysisk reise dit. Vi kan se dokumentarer på TV, besøke virtuelle museer eller chatte med fremmede gjennom et mangfold av applikasjoner og medier. Det er selvfølgelig fortsatt et stykke å gå til den virtuelle opplevelsen kan erstatte virkeligheten, men skiftet har allerede startet å sette spor på vår atferd.


I starten av vår sivilisasjon levde mennesker i hovedsakelig små grupper, med høy grad av sosial samhandling. En var direkte avhengig av andre mennesker for å kunne jakte, bevege seg trygt rundt og bli pleiet av dem ved nødvendighet. Å bli utestengt fra stammen var en skjebne som oftest førte til døden.


Den intime strukturen krevde god og klar kommunikasjon, fordi miskommunikasjon kjapt kunne føre til fatale konsekvenser. Derfor ledsaget vi våre ord med gestikulering, ansiktsuttrykk og annen nonverbal kommunikasjon. Dette er ikke unikt til oss mennesker, men kan bli observert i mange andre dyrearter som praktiserer stammetilværelse.


Om det er gjespe til hverandre for å signalisere vennlighet eller flekke tenner for å avskrekke.

Alt er tilgjengelig gjennom noen tastetrykk


Men verden har forandret seg. Allerede i dag har mange av oss en mulighet til å tilfredsstille alle våre basisbehov uten fysisk interaksjon med ett eneste menneske. Nå som mange arbeidsoppgaver er migrert over på digitale plattformer, kan vi utføre fullverdige arbeidsdager fra hjemmekontoret.


Leveranse på døren fra Kolonial, Foodora og andre mattjenester eliminerer nødvendigheten til å gå på butikken. Zalando sender deg klær. Power dine gadgets. Apotekene har møtt sterk online konkurranse fra Komplett Apotek, som sender selv reseptvarer rett hjem i din postkasse.


Denne bekvemmeligheten påvirker oss. Men hvis vi tar utgangspunktet i Maslow sin behovspyramide, så dekker disse tjenestene kun de mest basale trinnene. Hva med de sosiale behov som vennskap og menneskelige relasjoner?


Vekst av influencers


Det kan virke urealistisk for mange av oss, men en av årsakene til at sosiale medier er så dominante i vår hverdag er deres evne til å tilfredsstille selv høre ordens behov om sosial kontakt og felleskap.


“I’m not lonely,” an avid YY user explains to filmmakers toward the ends of the documentary. “I can watch Big Li on my computer every day.”

I år 2014 kom søkelyset på en digital trend som få klarte å forklare; Mukbang. Mukbang er akten av å streame seg selv spise og prate om det en spiser, hva en tenker om tilfeldige temaer eller generelt fortelle om dagen sin. Verken vertene eller mater er nødvendigvis fremdragende eller unike. De fleste av vertene er helt vanlige mennesker i helt normale situasjoner. Hvorfor velger da mange mennesker å se på dette? En mulig forklaring er å se scenarioet gjennom lensen av digitalt substitutt for vennskap.


Spør enhver dedikert følger av blogger om deres relasjon til skribentene. De fleste vet mer om dem enn sine nærmeste venner, og mange føler også en tilknytning som kan rivalisere selv de nærmeste bånd. De fleste følgere vil bekjenne til at de mye lettere vil lese en influencers siste blogginnlegg enn å ta kontakt med en venn for å høre om demmes hverdag. Blogginnlegg er beleilig, sosialt tryggere og krever mindre energi og deltagelse fra oss. Men hva er konsekvensen av dette?


Ond spiral


Hvis vi ikke benytter våre sosiale muskler, så vil de atrofiere. En stadig større del av verdens befolkningen rapporterer å lide av sosial angst. Dette er spesielt fremtredende i de aldersgruppene hvor sosial media er mest fremtredende og forskere sliter med å peke på andre elementer som kan være kausal.


Sosial angst og depresjon fra sosiale medier er et perfekt eksempel på en ond spiral. Jo vanskeligere det blir å kommunisere med mennesker direkte, jo lettere blir det å søke etter andre kanaler som kan dekke dette behovet.


Hvor går dette?


Det skumle med slike skift er at de skjer gradvis. En bestemmer seg ikke over kvelden at en skal kutte ut alle sine venner og dedikere seg til YouTube, Instagram og blogger. Det skjer i de øyeblikkene hvor du ser venninnen din ringe for å fortelle om dagen, men velger å ikke ta den. I valgene for å bli inne og se på vlogger fremfor å møtes for en kaffe. Selv på bussen, hvor du ser noen fra arbeid, men velger å se bort og heller høre ferdig podcast episoden.


Hvilken effekt vil dette ha på oss fremover? Vil vi tilpasse verden til å understøtte denne utviklingen, eller kommer vi til å måtte ta noen seriøse tak for å komme oss tilbake til våre sosiale røtter? Hva tenker du?

0 visninger
Om meg

© 2018 by Sergei Pedersen

  • White Facebook Icon
  • Hvit Linkedin Ikon
  • Hvit YouTube Ikon
  • Twitter
  • Hvit iTunes Ikon
Meld deg på mitt nyhetsbrev!

Jeg er utdannet siviløkonom som har brukt min karriere til å utforske og forstå teknologifeltet. Jeg er en stor tilhenger av kontinuerlig utvikling og ønsker å hjelpe flere med å være beredt for fremtidens arbeidsmetoder og -landskap.

Mer om meg