Om meg

© 2018 by Sergei Pedersen

  • White Facebook Icon
  • Hvit Linkedin Ikon
  • Hvit YouTube Ikon
  • Twitter
  • Hvit iTunes Ikon
Meld deg på mitt nyhetsbrev!

Jeg er utdannet siviløkonom som har brukt min karriere til å utforske og forstå teknologifeltet. Jeg er en stor tilhenger av kontinuerlig utvikling og ønsker å hjelpe flere med å være beredt for fremtidens arbeidsmetoder og -landskap.

Mer om meg

  • Sergei Pedersen

For alle perfeksjonister der ute


Når vi evaluerer noens verk, så klarer ikke vår hjerne å søke etter glimt av mangler. Dette kan gjelde en skuespiller som ikke fremkommer som troverdig, et moderne maleri som vi ikke klarer å begripe eller en bok som ikke lever opp til våre forventninger. Vi ler og tenker «hvorfor gjør de det ikke bedre?» og ledsaget kanskje til og med av «jeg kunne gjort det bedre selv!»

Så hvorfor ender det ofte opp med at vi kun kritiserer, og ikke prøver å gjennomføre på våre ord?

Arbitrære eksempler som moderne kunst eller skuespill er lett å avfeie. De har liten relevans for folk flest sin hverdag, og energien det krever å gjennomføre aktiviteten er ikke oppveid av behovet for å bevise sine ferdigheter. Men hva hvis aktiviteten faktisk samstemmer med våre ønsker og karrieremål? Hva stopper oss da?


Det finnes mange mennesker som er utrolig kompetente. Mennesker som ønsker å skape bedrifter, skrive bøker eller reise og holde foredrag for å dele sin kunnskap, men aldri ender opp med å gjøre noe av dette. Mennesker som kanskje kunne «gjort det bedre», men aldri prøver. De ikke bare berøver seg selv av muligheten til å leve det livet de ønsker, men også verden fra det de kunne tilbudt. Hvem vet hvilken kunnskap og kreasjoner vi går glipp av hvert år fordi de potensielle skaperne velger å heller lese, se og konsumere andres verk.


Det er et komplekst tema, og ingen forklaring vil være perfekt. Men jeg tror ett av problemene som ikke får nok oppmerksomhet er vår stadige gravitasjon mot perfeksjon. Internett har i større grad tilgjengeliggjort det aller beste i verden for hver sjanger. IMDB rangerer de beste filmene. Netflix leverer de. Goodreads viser de beste bøkene. Amazon leverer de. Selv TED talks og YouTube kan nå rangere hvem de meste populære foredragsholderne er.


Vi befinner oss i et «Winner takes all» preget marked


I stadig større grad konsumerer vi kun ekstrempunktene. Så selv hvis kvaliteten hadde vært uendret de tjue siste årene er konsumet og sammenligningsgrunnlaget endret til kun et fåtall produkter. Det skaper en persepsjon av urealistisk standard. Det blir derfor stadig lettere å finne feil og mangler i de verkene som ikke er ett av de absolutt best rangerte.


Det er vanskelig å ikke internalisere denne tankegangen også til oss selv. Hvis vi tar sjansen og begir oss på lære noe nytt, så vil ingenting av det vi produserer leve opp til vår respektive standard. Vi forstår logisk at det er naturlig, men det er en vane som er lært over tid. Forvent det beste fra alt du konsumerer, selv det du selv produserer.


Avstanden fra det vi er kapabel til å produsere til toppen er blitt for omfattende. Vi vet hvordan vi ønsker at det skal være. Hvordan det skal se ut. Men alle som har prøvd noe nytt kan fortelle at det er umulig å gjenskape det en ser for seg i sitt sinn uten betydelig øvelse og erfaring.


Det er da ikke overraskende at vi som oftest ender opp kun med ord og ikke handlinger


Å produsere verk som gang på gang ikke lever opp til sin egen standard og visjon er en nesten selvpinende handling. Men det er for lett å glemme er at selv de beste skribentene, talerne og gründerne ikke alltid produserer eller har produsert de suksessfulle verkene vi sammenligner alt med. I alt en gjør er det læringskurve med eksperimentering og feiling.


Så når vi ser noen skape verk som ikke er perfekt bør vi tilnærme oss det med empati. Det er veldig sannsynlig at det de skaper heller ikke lever opp til demmes forventede ideal eller mentale representasjon. De vet det ikke er perfekt.


Men de forstår også at for hvert forsøk de er villig til å lide seg gjennom, så blir de bedre. De kommer nærmere og nærmere det de vet de kan skape. Det de ser for seg i sitt sinn. Det som alle kan se på og si, dette er noe jeg ikke kunne gjort bedre selv.


Tror du også dette kan være noe som stopper oss fra å prøve mer? Skriv svaret i kommentarfeltet!

9 visninger