• Sergei Pedersen

Er det plass til deg i fremtidens team?


Hvis du møter noen som sier at de er fullstendig oppdatert på sitt fagfelt, så vet du at de enten lyver eller er ignorant til hva som er der ute.


Hvert andre år produserer vi mennesker mer informasjon enn det fantes totalt for alle årene før i hele vår historie. Det er en ufattelig tanke og vanskelig å intuitivt begripe. Som mye annet følger informasjonseksplosjonen sin egen utgave av Moores lov. Mennesker produserer mer enn noen gang før. Herunder inngår selvfølgelig bilder av katter og dagens middag, men vi skaper også fagjournaler, sakprosa og viktige artikler i en eksponentiell fart.


Blogger, nettaviser, sosiale medier og andre publikasjoner har i stor grad demokratisert denne informasjonen og åpnet slusene for alle som ønsker å fordype seg i noe. Men med en gang en starter ned selv de smaleste kaninhull, oppdager en at de aldri tar slutt. Det er alltid mer å lære, mer å kunne, mer å mestre.


Verden har forandret seg signifikant som følge av dette. Vi kan ikke lenger forvente at det en gjorde i går kommer til å være relevant i morgen. Markedet utvikler seg i takt med mulighetene og det må vi også. Det er derfor vi ser et stadig større fokus mot spesialisering, både for bedrifter og arbeidere. En er ikke lenger en markedsfører eller programmerer, men content creation specialist for Instagram eller Java basert back-end developer.


Tid er vår mest begrensede ressurs og viktigere enn noen gang før. Hvis du bruker den godt og spisser din kompetanse, så har du i hvert fall en mulighet til å følge bølgen av utvikling. Dog hvis du velger en bred tilnærming, så vil du med sikkerhet drukne.


Heldigvis har internett og sosiale plattformer åpnet opp for muligheten til å hente hjelp, kunnskap og evner en selv mangler. Outsourcing av arbeidsoppgaver frigir oss muligheten til å fokusere på der vi er mest verdifull. Vi får en større frihet til å eliminere arbeidsoppgaver som har lav økonomisk gevinst eller interesse for oss, som å vaske leiligheten eller handle matvarer, og bruke den tiden på noe med høy gevinst, som våre spesialiserte ferdigheter.


Den økte konkurransen fra lavkost arbeidskraft dominerte produktivitetsrevolusjonen innen teknologi det siste dusin år. Men den økte tilstrømningen av økonomi førte til stadig bedre økonomisk tilstand i de landene, og dermed også høyere pris for arbeidskraft. Selv om outsourcing til andre land er fortsatt en aktuell aktivitet, så er den blitt mindre gunstig.


Vi er nå i en tidsalder hvor vi går inn i en ny bølge av outsourcing av arbeidsoppgaver. Denne gangen er det til intelligente maskiner.


Når vi outsourcet til andre mennesker, så forventet vi at de avtalte arbeidsoppgavene kom til å bli gjort innen spesifikke tidsrammer og med et minimumskrav til kvalitet. Vi ga opp kontroll over de minste detaljene for effektivitet og komplementerende evner.


Det er ikke langt fra hvordan moderne kunstig intelligens fungerer. Etter grunnleggende opplæring er kunstig intelligens ansvarlig for sin egen mestring av arbeidsoppgaver og resultat, ikke ulikt mennesker. De lærer best gjennom et stegvis pensum, hvor enkle oppgaver gradvis avanserer til mer komplekse. Hvor en stadig utvider arbeidsoppgavene og ansvarsområdet. Jo mer ansiennitet de bygger innen arbeidsoppgavene, jo kjappere og bedre blir de på å levere resultater.


Så når vi kan outsource bestemte oppgaver til AI og få tilbake et likeverdig resultat til hva en person ville tidligere levert, hvordan skal vi skille forskjellen på menneske og kunstig intelligens? Starter vi å bevege oss inn i en tid hvor vi kommer til å gå bort fra å anse programmer som hjelpemidler og heller som fullverdige samarbeidspartnere vi kan trene og gjøre bedre sammen med oss? Kommer vi til å etterspørre spesifikke AI programmer til å være med på vårt team når vi går over til et nytt prosjekt eller en ny jobb?


Mange AIer jobber allerede i rådgivende posisjoner, som allmennleger, personlig økonomi konsulenter og reiseplanleggere. Mens vi mennesker har ingen mulighet til å følge progresjonen i informasjon, kan en godt programmert kunstig intelligens alltid være oppdatert på hvilke nye forskningsrapporter som er blitt utgitt, nye måter for å spare penger eller hvordan en kan reise til Kuba billigst.


Som med mennesker vil det også være spredte resultater mellom algoritmene. Noen vil være gjennomsnittlige, mens andre superstjerner. Dyktige AI arbeidere vil bli ansatt i flere oppdrag, og dårlige vil bli avviklet.


Noen vil være suverene medarbeidere og bli en normal, om ikke uvurderlig del av teamet. Noen vil være veldig dyktige underleverandører, hvor en spesialisert AI medarbeider kan kommunisere direkte med dem og dermed fylle flere arbeidsoppgaver enn det den var designet for. Andre kan vise seg å være bedre teamledere enn mennesker. Hvor de er bedre til å tilrettelegge for sine menneskelige arbeidere og ivareta deres ønsker og behov basert på all den data de produserer. De kan komme til å overgå menneskelige ledere i å rettferdig belønne og verdsette de som presterer og gi avskjed til de som underleverer.


Hvordan kommer det til å være hvis vi finner oss i en slik verden, hvor AI programmer ikke bare er våre underordnede, men også våre medarbeidere eller sjefer? Hvordan blir det å komme hjem, sette seg ned i sofaen og klage til sin partner på hvordan sin AI sjef ikke forstår oss eller behandlet oss urettferdig?

0 visninger
Om meg

© 2018 by Sergei Pedersen

  • White Facebook Icon
  • Hvit Linkedin Ikon
  • Hvit YouTube Ikon
  • Twitter
  • Hvit iTunes Ikon
Meld deg på mitt nyhetsbrev!

Jeg er utdannet siviløkonom som har brukt min karriere til å utforske og forstå teknologifeltet. Jeg er en stor tilhenger av kontinuerlig utvikling og ønsker å hjelpe flere med å være beredt for fremtidens arbeidsmetoder og -landskap.

Mer om meg